Koreansk maske – en fasade som avslører ens indre begjær

Korean Mask – a façade that reveals one's inner desires

Den koreanske masken er et unikt, todelt symbol som rommer tradisjonens betydning, samtidig som den lar bæreren uttrykke seg fullt ut og oppleve frigjøring.

Tal, ansiktet til gudene som har steget ned til jorden

«Tal» er det koreanske ordet for «maske». For koreanere i oldtiden var tal et hellig symbol på gudene (eller en bestemt gud). Den ble derfor særlig verdsatt og tilbedt, og ble alltid oppbevart i en viss avstand fra boligene. Samtidig trodde man at tal kunne avverge sykdom og fare. Sangen og dansen som inngår i maskeforestillinger, har sitt opphav i praksisen med å be til gudene om å bevare fred og velstand i landsbyen og beskytte menneskene mot fare og sykdom.

Masker som synger og danser

Etter hvert som sivilisasjonen utviklet seg, endret maskenes funksjon seg gradvis fra å være hellige gjenstander brukt i sjamanisme til å bli former for underholdning og kunst. På 1400-tallet ble oppfatningen av masken som en kilde til begeistring og glede på festivaler tydeligere befestet. Denne funksjonsendringen førte til fremveksten av talchum («maskedans») og talnori («maskespill»). Begge utviklet seg til særegne former for landlig teater, med interessante og markante forskjeller i innhold og uttrykk fra region til region. Koreas enestående og karakteristiske masker og maskedanser, blant annet Haeseo talchum fra Hwanghae-provinsen, Sandae nori fra Gyeonggi-provinsen, Ogwangdae nori og Deul nori fra områdene ved Nakdong-elven samt Sajatal nori fra Hamgyeong-provinsen, er anerkjent over hele verden for sine festpregede og energiske fremføringer. Når en person tar på seg en maske – menn og kvinner, unge og gamle, adelige og vanlige folk – frigjøres alle fra sosiale konvensjoner og begrensninger. Selve uttrykket til den koreanske masken er også frigjort fra konvensjonene. Likevel klarer alle å finne en del av masken de kan identifisere seg med. Slik blir masken i sannhet ansiktet til hjertets skjulte begjær.

Koreanske masker er groteske og fargesterke, i en slik grad at noen kan oppfatte dem som vulgære. De overdrevne øynene, nesen og munnen kan se ut som om de er festet til masken på vilkårlig vis. Nesen er ofte butt, øynene skrår intenst oppover, og munnen er bred og kraftig skjev. Maskene males i klare primærfarger, som representerer både figurens individuelle personlighet og sosiale klasse, samt alder og kjønn. Masken til en eldre figur er for eksempel svart og mørk; masken til en ung figur er rød og lys; mens masken til en ung kvinnelig figur er hvit. Når det gjelder personlighet, representerer en rød, mørkfarget maske hensynsløshet og aggressivitet; en gul eller lysfarget maske kjennetegner dårskap og inkompetanse; og en svart eller mørkfarget maske uttrykker en engstelig, sosialt marginalisert figur. For å symbolisere en figurs dobbeltspill males maskene noen ganger halvt røde og halvt hvite.

Hvis du fascineres av den uttrykksfulle kraften i koreanske masker og historiene de forteller, kan du utforske vår kolleksjon av håndlagde tradisjonelle masker som gir disse fortellingene liv.
Oppdag autentiske koreanske masker

Talchum: Å håne verden mens man bærer en annens ansikt

En livlig festival der skuespillerne bærer groteske masker, beveger kroppene sine i egne rytmer, roper ut til verden av hjertens lyst og slipper løs sine innestengte begjær og undertrykte sinne – dette er en treffende beskrivelse av den koreanske maskedansen.

Bongsan talchum er en av Koreas mest representative maskedanser. Bongsan talchum består av sju akter og er et utendørs skuespill («madanggeuk» på koreansk) som forener dans, musikk og dramatisk dialog. I madanggeuk finnes det ikke noe tydelig skille mellom scenen og publikum, som fritt griper inn i forestillingen. Dette uavgrensede samspillet mellom publikum og skuespillere gjør madanggeuk til en svært unik tradisjonell scenekunstform i Korea, så vel som i resten av verden. Hovedfiguren i Bongsan talchum er Malttugi, en tjener i en yangban-familie (overklassefamilie). Yangban-klassen, frafalne buddhistmunker og tyranniske, patriarkalske menn blir hånet og satirisert gjennom hele forestillingen, noe som gir en stemme til vanskelighetene allmuen opplevde, så vel som deres vilje til motstand. Dette var synspunkter som var vanskelige – om ikke umulige – for dem å uttrykke i det «virkelige» livet.

Maskedansen er i sannhet en festival for folket, der deres undertrykte ønsker og ambisjoner kan vises frem uten frykt eller skam. Figurene håner og satiriserer herskerklassens dobbeltmoral og dårskap, og ber om en ny verden og en bedre fremtid. Den koreanske masken kan forstås både som ens eget ansikt og som et bilde på våre håp for fremtiden.