Minyo, den mest berømte sjangeren innen koreansk folkemusikk, gjenspeiler vanlige menneskers hjerte gjennom ord om hjertesorg, kamp og fortvilelse.
Gangwon-do Arirang
Fremført av Mook Gye-wol, Yi Eun-ju, Ahn Bi-chui
Minyo (koreansk folkesang) betyr bokstavelig talt folketradisjonens sang. Derfor er Minyo den tradisjonelle musikken koreanere oftest sang. Koreanske folkesanger rommer koreanernes bittersøte følelser. De sang når de arbeidet i rismarkene eller på jordene, når et forhold til en elsket tok slutt, og når livet var vanskelig og tynget dem.
Minyo deles i hovedsak inn i tre typer etter region, nemlig Gyeonggi, Namdo og Seodo Minyo. Gyeonggi Minyo har tradisjonelt vært populær i det sentrale området rundt Seoul, mens Namdo Minyo er vanlig i det sørlige området rundt Jeolla-do, og Seodo Minyo er utbredt i det nordvestlige området (dagens Nord-Korea) omkring Pyeongan-do og Hwanghae-do.
Gyeonggi minyo: Taepyeong-ga
Fremført av Yi Choon-Hee
Namdo Minyo: Huiyeo Neungcheong
Fremført av Kim So-Hee, Park Gui-Hee, An Hyang-Nyeon, Oh Jung-Sook, Nam Hae-Sung
Seodo Minyo: Gin-Ari og Jajin-Ari
Sunget av Kim Gwang-Sook
Gyeonggi minyo kjennetegnes generelt av et lett, bølgende tempo og en munter stemning. Etter hvert som musikken utvikler seg, føler man seg glad og oppløftet. Namdo Minyo har et relativt langsomt tempo og en ru, mørk klangfarge. Den skarpt vekslende melodien gir en følelse av dyp, indre fortvilelse. Seodo Minyo kjennetegnes av høye, klare nasale toner og fin vibrato, som sammen ikke bare uttrykker sterke følelser av klage og sorg, men også rommer kraften til å uttrykke hverdagslivets glede og lykke. I kontrast til Gyeonggi Minyo har den et langsomt tempo og en ren, fredfull følelse som minner om en sval høsthimmel.
* Musikkeksempler gjengitt med tillatelse fra plateselskapene.