Najeon Chilgi er berømt for sin iriserende skjønnhet og uovertrufne håndverkskunst, og forvandlet vanlige skjell til ekstraordinære mesterverk.
Et tilsynelatende verdiløst, enkelt abaloneskjell dekket av kalsiumkarbonat forvandles til et kostbart kunstverk som avdekker et forbløffende rikt fargespill som har ligget skjult i det. Bak denne utrolige metamorfosen ligger håndverkerens kreativitet og talent. Perlemor utstråler slike vidunderlige farger fordi den indre hinnen i abaloneskjellet, som materialet fremstilles av, består av gjennomsiktige krystaller av kalsiumkarbonat. Når lys treffer dem, skaper disse krystallene iriserende farger, lik et prisme. Når håndverkeren fanger disse mange fargene i små, delikate stykker, forvandles de til vakre blomster og fugler – dyrebare juveler som varer i tusenvis av år.
<Lakkert rosenkransskrin innlagt med perlemor og skilpaddeskall, krysantemum og arabesker
Goryeo, 1100-tallet
Dette runde skrinet, komplett med lokk, antas å ha vært et buddhistisk rosenkransskrin fordi en rosenkrans ble funnet i det. Den rikt utsmykkede overflaten, innlagt med en kombinasjon av perlemor, farget skilpaddeskall og metalltråd, er sjelden og viser den estetiske prestasjonen i Goryeos Najeon Chilgi. De elegante røde og gule skilpaddeskallstykkene og iriserende perlemorstripene skaper harmoniske, utsøkte mønstre uten sidestykke.>
I Øst-Asia begynte teknikken med å dekorere gjenstander med perlemor under Tang-dynastiet (618–907) i Kina. I Korea utviklet den seg til en unik kunstform kalt Najeon Chilgi rundt begynnelsen av Goryeo-dynastiet (918–1392). Fordi Goryeo-håndverkerne skapte så praktfulle kunstverk, ble Najeon Chilgi snart et av dynastiets viktigste kunstneriske bidrag, sammen med celadonkeramikk og metallarbeider. Den vanligste og mest høyt utviklede metoden for å dekorere kunstverkene var å felle perlemordesign inn i gjenstandene og deretter forsegle dem med lakk. Populære perlemormotiver omfattet blomster, særlig krysantemum og peoner, samt eksotiske planter, som det arabeske «Tang-plante»-mønsteret. Noen håndverkere dekket en gjenstand fullstendig med intrikate mønstre som et tegn på status og velstand, en viktig kvalitet i Goryeo-samfunnet.
Den utsøkte skjønnheten og prakten i Goryeos Najeon Chilgi ble høyt lovprist av en utsending fra Kina ved navn Seo Geung fra Sung-dynastiet (960–1279). I sitt verk «En illustrert bok om Goryeo» («Goryeo Dogyeong») skrev han at Goryeos Najeon Chilgi var: «…verdifull nok fordi den er ytterst utsøkt og forseggjort.» Andre beretninger forteller at et Najeon Chilgi-penselskrin fra Goryeo-perioden var blant de mest ettertraktede gjenstandene blant Sung-litteratene i Kina.
<Lakkert trekløverformet beholder innlagt med perlemor og skilpaddeskall
Krysantemum og arabesker
Goryeo, 1100-tallet
Dette utsøkte perlemorinnleggsarbeidet antas å ha vært en kosmetikkbeholder brukt av en adelskvinne i Goryeo-perioden. Den rikt utsmykkede overflaten, så vel som beholderens forseggjorte form, gir et glimt inn i den overdådige livsstilen til Goryeos herskerklasse. Den regnes allment som et av de beste eksemplene på Najeon Chilgi fra kunstformens høydepunkt.>
Kunsthistorikere mener i dag at det som fikk kinesiske forfattere, som Seo Geung, til å kjøpe Najeon Chilgi-kunst, ikke bare var de koreanske håndverkernes oppfinnsomhet i å hente frem den iriserende fargen fra abaloneskjellet, men også deres unike innleggingsteknikker for å skape så strålende mønstre. Å felle slike ekstraordinært praktfulle og detaljerte perlemormotiver inn i overflaten på hardt tre, som rød sandeltre, var noe bare datidens koreanske håndverkere behersket. Goryeo-håndverkerne møtte ivrig utfordringene de nye teknikkene skapte, og gjennom flid og kreativitet fant de metoder for å løse disse dilemmaene. På dette tidspunktet kunne Goryeo-perioden allerede vise til en lang tradisjon for avansert lakkhåndverk.
Ryktet og den kunstneriske overlegenheten til Goryeo Najeon Chilgi skyldes i stor grad tre teknikker som datidens håndverkere oppfant. Den første av disse teknikkene er bruken av bittesmå perlemorstykker kalt «tråder» til innlegging av mønstre. I motsetning til andre håndverkere valgte Goryeo-mestrene å bruke små perlemorstrimler i stedet for store stykker, og felte dem deretter inn én etter én for å danne hele motivet, enten det var en blomst eller en geometrisk form. Da utsendingen Seo Geung lovpriste Najeon Chilgi-kunsten i Goryeo, henviste han faktisk til denne geniale metoden for å lage mønstre som aldri tidligere var sett i Kina.
<Lakkert sutraeske med perlemor
Denne utsøkte lakkerte sutraesken med perlemor ble brukt til å oppbevare buddhistiske skrifter og antas å stamme fra det sene Goryeo-dynastiet (918–1392), rundt 1200-tallet.
Den var utformet for å romme buddhistiske skrifter, inkludert Tripitaka (Daejanggyeong), i rulleform. Selv om slike esker trolig ble produsert i betydelig antall i Goryeo-perioden, er færre enn tjue mesterverk i Goryeo-lakk med perlemor kjent bevart i verden i dag, og sutraesker er blant de sjeldneste eksemplene.
Esken har rektangulær form, med skråskårne hjørner på lokket. Trekonstruksjonen ble laget av omtrent 1 centimeter tykke planker av rettvokst mykt tre, sammenføyd med jernspiker. For å hindre at treet slo seg eller sprakk, ble overflaten først dekket med tekstil og deretter gjentatte ganger belagt med lag av lakk blandet med benaske (golhoe), etterfulgt av flere påføringer av svart lakk for å skape en slitesterk og raffinert finish.
Den dekorative overflaten er innlagt med fint tilskårne perlemorstykker som danner elegante arabeskmotiver med peoner. Disse flytende mønstrene skaper en rytmisk følelse av harmoni, mens dekorbåndene er inndelt i rikt varierte ornamentale mønstre som forsterker verkets samlede glans.
Som den eneste bevarte lakkerte sutraesken med perlemor i Korea representerer dette mesterverket det høyeste nivået innen sen Goryeo-perlemorhåndverk. Den er allment anerkjent for sin eksepsjonelle historiske, kunstneriske og tekniske betydning, og gir uvurderlig innsikt i de bemerkelsesverdige prestasjonene til koreanske lakkhåndverkere under Goryeo-dynastiet.>
Det andre særpreget ved Najeon Chilgi var den kombinerte bruken av tråder, sølv, bronse og messing sammen med perlemormønstrene. Trådene, grovt inndelt i enkle og tvinnede linjer, ble felt inn for å danne en grense mellom to ulike mønstre eller en del av en figur, for eksempel en blomsterstilk eller en bladnerve. Slik bruk av tråder i kombinasjon med perlemor utvidet Goryeo-håndverkernes kunstneriske uttrykksmuligheter betydelig.
Det tredje elementet som skilte Goryeos Najeon Chilgi fra perlemorhåndverk i andre deler av Asia, var bruken av fargerike skilpaddeskallstykker. Goryeo-håndverkerne oppdaget at de kunne felle inn behandlet skilpaddeskall, som var like verdifullt som perlemor. Et buddhistisk rosenkransskrin som er bevart fra denne tiden, viser hvordan Goryeos Najeon Chilgi-håndverkere brukte perlemor sammen med skilpaddeskall for å skape et storslått kunstverk.
<Lakkert kamkiste med perlemor, skyer, fønikser, blomster og fugler
En kamkiste ble brukt til å oppbevare ulike pleieredskaper, inkludert kammer og hårornamenter. Dette praktfulle eksemplaret er overdådig dekorert med perlemorinnlegg over hele overflaten. Forsiden er delt inn i tre seksjoner, med to nedre skuffer og et hengslet lokk som åpnes ovenfra.
Toppen av lokket er prydet med to fønikser som holder udødelighetsurten (Bullocho) innenfor en blomsterformet medaljong, mens kanten er dekorert med elegante halvblomstmotiver. Frontpanelene er utsmykket med krysantemum- og peonmotiver, mens sidene viser plommeblomster og bambus sammen med et fuglepar, samt furutrær med enda et fuglepar. Baksiden er dekorert med vannplanter og et fuglepar.
De store dekorative motivene ble skapt ved hjelp av Tabalbeop, en tradisjonell teknikk der naturlig buede perlemorstykker skjæres til og hamres varsomt på den lakkerte overflaten. De fine sprekkene som oppstår, blir en del av selve designet og tilfører komposisjonen dybde og tekstur. Motivene er utført i en dristig, realistisk stil, mens generøse åpne flater bevisst er etterlatt i bakgrunnen. Disse særtrekkene eksemplifiserer den karakteristiske estetikken i perlemorlakk fra midtre Joseon-dynasti (1392–1910).
Dette verket representerer et betydelig stilistisk brudd med de små, tett arrangerte blomstermønstrene fra Goryeo-dynastiet (918–1392), og illustrerer utviklingen av koreansk perlemorlakk mot større motiver, større visuell balanse og en mer raffinert romlig komposisjon.>
Det finnes i dag bare omkring 15 bevarte perlemorinnlagte kunstverk fra Goryeo-dynastiet, og mange av gjenstandene, inkludert en sutraeske, et rosenkransskrin og en røkelsesbeholder, er knyttet til buddhismen. Selv om antallet bevarte gjenstander er svært lite, regnes de alle som mesterverk og er samlet av museer over hele verden. Flere Najeon Chilgi-kunstverk, inkludert «Lakkert røkelsesskrin innlagt med piletrær og ender i perlemor», finnes i Koreas nasjonalmuseum. Samtidig inngår ulike beholdere i samlingene til Dokugawa kunstmuseum, Daimasa-tempelet og Keishunin i Japan, mens noen av de gjenværende sutrakistene er utstilt i anerkjente museer i USA, Storbritannia, Tyskland og Nederland.
Najeon Chilgi-kunsten endret uttrykk da Goryeo-dynastiet ble styrtet av en gruppe konfucianske lærde og Joseon-dynastiet ble grunnlagt. De overdådige dekorasjonene som Goryeos aristokratiske familier foretrakk, ble nå erstattet av langt enklere og mer naturlige mønstre som reflekterte den nøkterne livsstilen anbefalt av konfuciansk lære. Bruken av fargerike skilpaddeskall og tråder av edle metaller forsvant, mens nye kunstneriske motiver, som maehwa-blomster og bambus, blomster og fugler, ble introdusert. Fokuset ble deretter lagt på å fange enkle scener fra naturen, snarere enn å skape forseggjorte mønstre med abstrakte former. Den nye tendensen fikk Joseon-håndverkerne til å prøve ulike dekorasjoner, som forskjellige symbolske dyr og planter, menneskeskikkelser og lykkebringende kinesiske tegn. De 10 skapningene for langt liv («Sipjangsaeng») og de fire edle vekster («Sagunja») var blant deres favorittmotiver. Etter hvert som håndverkerne begynte å søke mangfoldige elementer, ble mønstrene deres ville, humoristiske og til og med grove i sen Joseon-periode. Dynamikken og den rytmiske skjønnheten i motivene skilte Joseon Najeon Chilgi fra andre perlemorkunstformer i Kina og Japan i samme periode.
<Lakkert eske med perlemor, lotus-, peon- og arabeskmotiv
Denne lakkerte esken med lokk og perlemor ble tradisjonelt brukt til å oppbevare offisielle drakter og fine klesplagg. Utsiden av lokket og sidene av esken er rikt dekorert med et elegant lotusarabeskmønster.
Lotusmotivet kombinerer fullt utsprungne blomster med delikate knopper og skaper en grasiøs komposisjon som synes å flyte fritt, samtidig som den bevarer en nøye balansert og harmonisk rytme. For å skape de buede lotusbladene og bladverkene benyttet håndverkerne en teknikk kjent som Tabalbeop, der naturlig buede perlemorstykker ble skåret til og varsomt hamret på den lakkerte overflaten. De fine sprekkene som oppsto under prosessen, ble en integrert del av designet og tilførte et ekstra lag av tekstur og visuell skjønnhet.
Rankene ble skapt ved hjelp av den tradisjonelle kkeuneumjil-teknikken, der slanke perlemorstrimler skjæres i smale stykker og omhyggelig føyes sammen for å danne flytende stilker.
I motsetning til de små, tett arrangerte blomstermønstrene som kjennetegner Goryeo-dynastiet (918–1392), har dette verket større dekorative motiver og bredere åpne flater, noe som viser en ny estetisk tilnærming som oppsto i det tidlige Joseon-dynastiet (1392–1910). Det regnes som et av de representative mesterverkene innen tidlig Joseon-perlemorlakk og illustrerer utviklingen av dekorativ design og kunstnerisk uttrykk.>
Najeon Chilgi-kunsten ble hardt rammet av den raske moderniseringen i første halvdel av 1900-tallet. Den overlevde imidlertid, og da Koreas økonomi ble stimulert på 1960- og 1970-tallet, opplevde kunstformen også en fornyelse. Nye verktøy, metoder og materialer ble introdusert etter hvert som etterspørselen etter perlemorgaver økte, og håndverkerne søkte aktivt nye design. I dag skaper koreanske Najeon Chilgi-kunstnere den tredje bølgen, der de kan bidra til den storslåtte kunstneriske arven fra sine forfedre. Kunstformens utvikling, fra Goryeos forseggjorte motiver til den fremhevede elegansen i Joseon-designene, går nå inn i en ny æra.
* Foto gjengitt med tillatelse fra Koreas nasjonalmuseum.